Elevene har fått klare rammer for arbeidet med et KRL-prosjekt og har tidligere gjennomført liknende arbeider i faget. De får arbeide individuelt eller i par. Det er satt av 5 skoletimer og en ramme på 3 timer til hjemmearbeid. Før prosjektet ble satt i gang fikk elevene en innføring i Islam som er emnet de skal arbeide med. I denne forbindelse fikk de også en skriftlig oversikt over de områdene de bør legge mest vekt på. I tillegg er en undervisningstime benyttet til å se en film om emnet. Arbeidet skal dokumenteres både skriftlig og muntlig og produktene skal vurderes med tallkarakter.
Med tanke på at elevene har arbeidet på liknende måte tidligere bør en kunne forvente at de har noe grunnlag for å kunne gripe an oppgaven. Likevel er det tydelig at mange sliter, både med å velge kilder som de evner å arbeide med, og å kunne benytte kildene som grunnlag for egen læring. De fleste er tydelig klar over at avskrift ikke er akseptert. Mange forsøker å løse dette problemet ved å lese en setning av gangen og deretter omformulere dette "med egne ord". Dette tydeliggjør fastlåste forventninger og arbeidsvaner gjennom mange år som fokuserer på å kunne gjengi lærebokteksten i stedet for å forsøke å få oversikt over det faglige innholdet. Lærerne har flere ganger påpekt at dette er en lite ideell måt å arbeide på og har informert om mer effektive strategier. Elevene hevder på sin side at de ikke vil kunne oppfylle kravene til prosjektets omfang på noen annen måte. Enkelte elever ser ut til å takle prosjekt som arbeidsmåte såpass dårlig at de heller bruker timene til sosiale aktiviteter. Noen av disse elevene viser en tendens til problemer med tekstforståelse, andre er generelt lite motiverte (kanskje i mangel av effektive læringsstrategier som i sin tur bidrar til følelsen av å ikke mestre oppgaven). Mitt inntrykk er at elevene har for få egnede kilder å arbeide med og at de heller ikke har tilstrekkelige ferdigheter i å velge og bruke kilder som egner seg. For at et slikt prosjekt skal gi noe læringsutbytte bør en legge til rette for bruk av kilder på ulike nivåer i tillegg til å vurdere om arbeidskravene er passende. Jeg ser at med høye arbeidskrav og få egnede kilder og arbeidsredskaper til å nå målet kan dette bli et spørsmål om kvantitet eller kvalitet. Skal elevene prioritere å skrive for å skrive eller å skrive for å lære?
Jeg tror at de fleste elevene ville hatt nytte av mer tid til og veiledning i å arbeide med tekster på et nivå som egner seg for den enkelte, slik at de kan få mer erfaring med hvordan de bør arbeide for å sitte igjen med noe kunnskap som de siden kan benytte i oppgaveløsning. Dette vil også kunne gi dem bedre innsikt i hvilke tekster de selv bør velge å arbeide med, men da må også tilgangen til kilder av ulik vanskegrad sikres i det videre arbeidet. I tillegg er det viktig å fokusere på hva de ulike strategiene kan brukes til slik at elevene utvikler en forståelse for at ikke alt kan følge samme struktur og blir i stand til å foreta hensiktsmessige valg av læringsstrategi avhengig av hva de skal arbeide med (Woolfolk 2004, 222). Jeg er redd for at man som lærer kan få problemer med å vurdere elevenes arbeid når elevene så tydelig viser at de har problemer med å velge hensiktsmessige veier mot målet.
